Det lå an til en ny, minneverdig cupkveld på Jæren. Bryne hadde allerede sendt Rosenborg ut av turneringen, og da de tok ledelsen mot Brann i kvartfinalen, begynte drømmen så smått å leve igjen. Men denne gangen var marginene ikke på vertenes side.
Under flomlysene på Bryne stadion fikk hjemmelaget en pangstart. Etter et kvarter ble Lars Erik Sødal felt i feltet, og fra elleve meter var Nicklas Strunck iskald. Dansken sendte Bryne i føringen og fyrte opp både publikum og håpet om en ny cupskrell.
Likevel var det Brann som hadde mest ball og initiativ i åpningsminuttene. Bryne lå kompakt, jobbet strukturert og jaktet kontringsmuligheter – en oppskrift som lenge fungerte godt. Men bergenserne er ikke et lag som trenger mange invitasjoner. På en dødball fikk de sin mulighet, og den tok de vare på da utligningen ble stanget i mål.
Resten av omgangen var jevn og underholdende. Bryne viste flere glimt av fint kombinasjonsspill, og selv om de ikke skapte de største sjansene, var det nok til å holde spenningen levende inn til pause.
Etter hvilen fortsatte kampen i samme spor – tett, intens og uforutsigbar. Bryne hang godt med og nektet å la seg styre, men så kom øyeblikket som skulle vippe kampen. Etter snaue timen fikk Brann for mye rom på høyresiden, og inne foran mål dukket Noah Holm opp – alene – og headet gjestene i ledelsen.
Dermed var rollene snudd. Nå var det Bryne som måtte frem, og minnene fra Rosenborg-kampen lå friskt i minne. Den gangen fant de en vei tilbake helt på tampen. Denne gangen ble det tyngre. Viljen var der, duellene ble tatt og innsatsen var upåklagelig, men den siste skarpheten foran mål uteble.
Brann rodde til slutt i land en 2–1-seier og tok seg videre til semifinale. For Bryne betyr det at cupeventyret stopper i kvartfinalen – og at Ullevaal-drømmen må legges på is enda en gang.
Likevel er det mye å ta med seg. Laget har vist at de kan måle seg med de beste, og at Jæren fortsatt er et sted selv de største klubbene ikke reiser til uten å få kamp. Med den moralen og strukturen Bryne har vist i cupen, er det lov å ha forventninger.
Nå rettes blikket mot OBOS-ligaen. Der venter en lang sesong med nye muligheter – og kanskje et nytt eventyr. I klubbens 100-årsjubileum hadde det vært en gave av de sjeldne å blande seg inn i opprykkskampen og kjempe seg tilbake til det gjeveste selskap. Med det laget har vist så langt i år, er det i hvert fall ingen som bør avskrive dem.






