Det koker på Bryne stadion – og det med god grunn! Etter å ha herjet med Vålerenga i én omgang og kjempet som løver i den neste, kunne jærbuene strekke armene i været for en fullt fortjent 1–0-seier. Det var energi, intensitet og et publikum som bar laget fram til tre deilige poeng.
I første omgang var det klasseforskjell. Bryne satte standarden fra første spark på ballen, og det virket som om Vålerenga ikke helt visste hva de møtte på Jæren. Jærbuene rullet opp det ene angrepet etter det andre, og skapte sjanser på løpende bånd. Scriven var farlig, Bojadzic truet, og både Moreira og Thornes kom til avslutninger. At det fortsatt sto 0–0 til pause, er egentlig en gåte – og en liten bragd av VIF-keeper Storevik.
Bryne viste at de behersker mer enn kontring og kriging – her ble det skapt masse i etablert spill, og det på et nivå som bør gi hodebry for mange fremtidige motstandere. Publikum koste seg, og det eneste som manglet var nettkjenning.
Etter pause endret kampen karakter. Vålerenga kom ut med et helt annet trykk, og det var tydelig at de hadde fått klar beskjed i garderoben. Bryne ble presset bakover i perioder, og måtte legge ned en god dose jærsk arbeidsmoral for å henge med. Gjestene fikk ballen til å rulle, og skapte noen farligheter – blant annet et skudd i stolpen som fikk hjertene til å stoppe opp på stadion i et par sekunder.
Men Bryne viste igjen hvorfor de har vært så vanskelige å slå i det siste. De sto imot, tok kampen, og jobbet seg tilbake inn i oppgjøret med kløkt og kraft. Og det var da, etter 76 minutter, at eksplosjonen kom.
En svak pasning fra Vålerenga ble snappet opp av Nicklas Strunck. Kjapt ble ballen spilt videre til Moreira, som elegant tredde gjennom en Alfred Scriven med blikket på mål. Fra skrå vinkel og med press i ryggen, banket han til med venstreslegga – og ballen suste i lengste hjørne bak en sjanseløs keeper. Det eksploderte på tribunen – og jærsk jubel rullet utover stadion!
Et angrep som kunne vært hentet rett ut fra læreboka, og en avslutning som oser av selvtillit og kvalitet.
Resten av kampen ble en studie i kontrollert intensitet. Bryne beholdt roen, vant de viktige duellene og tok stinget ut av Vålerenga. Anton Cajtoft – som vikarierte mellom stengene – sto frem med solid keeperspill og bidro til at seieren aldri var truet.
Kampen endte som så ofte før når hovedstadens sølvforgylte sammensurium tar turen ut i bygdene: Med provinsseier og Oslolaget sittende igjen i undring over hvorfor fotball fortsatt er vanskelig utenfor Ring 3. For på Jæren serveres det ikke glamour, men gress, mot og ekte lagånd – og Vålerenga fikk som vanlig smake på alle tre. Velkommen til Bryne – her spiller vi fortsatt fotball med hjertet utenpå drakta og knotter under skoene.
Bryne står nå med 7 kamper uten tap – og ingen lag trives på Jæren for tida. Laget klatrer til 9. plass etter 13 spilte kamper, og viser gang på gang at hjemmebanen er et fort. Bryne ser ikke lenger bare ut som et lag som kan bite fra seg – de begynner å se ut som et lag som kan være med å prege denne sesongen.
