Det lå an til fest på Jæren. Kveldssol, god stemning, Telt E i storform og en tydelig følelse av begeistring og forhåpning fra tribunene da Bryne markerte sitt 100-årsjubileum. Alt lå til rette for at dette skulle bli kvelden der sesongen endelig skulle få et vendepunkt. Slik gikk det ikke.
For allerede før mange hadde rukket å finne plassen sin, smalt det. Bryne gikk rett i strupen på Odd, presset høyt – og etter knappe minuttet lå ballen i nettet. Et lite kaos bak hos gjestene ble nådeløst straffet, og Remi-André Svindland sørget for en drømmestart som sendte stadion til himmels.
Med ledelse i ryggen leverte hjemmelaget en solid første omgang. Odd fikk ha mye ball, men Bryne lå kompakt, jobbet knallhardt og truet på kontringer. Det var kanskje ikke festfotball hele veien, men det var struktur, vilje og – viktigst av alt – kontroll. Til pause sto det 1–0, og håpet levde i beste velgående.
Etter hvilen kom det som kanskje var Brynes beste periode så langt i sesongen. De første minuttene etter pause bar preg av et lag som virkelig ville punktere kampen. Presset var høyt, initiativet tydelig – og det manglet bare den berømte spikeren i kista.
Så snudde det.
Odd fikk mer rytme, skrudde opp tempoet og begynte å bite fra seg. Midtveis i omgangen kom situasjonen som skulle endre alt. En duell inne i feltet endte med straffespark til gjestene – en avgjørelse som fikk flere røde til å riste på hodet. Fra ellevemeteren var tidligere Bryne-spiller Sanel Bojadzic iskald og utlignet.
Derfra og inn ble det en kamp som vippet. Bryne forsøkte å svare, trykket på for en ny scoring, men etterlot seg også rom bakover. Og da klokka tikket mot full tid, kom kalddusjen. En kontring, litt for mye rom – og plutselig sto det 1–2.
Fra jubel til stillhet.
Det som så ut til å bli en etterlengtet opptur, endte i stedet med nok et tungt slag i bakken. Fire kamper, fire tap – og en sesongstart som på ingen måte speiler ambisjonene som lå der før avspark i år.
Likevel var det glimt av noe her. En start, en periode etter pause, en innsats som viste at det bor mer i dette laget. Problemet er bare at i fotball teller øyeblikkene – og akkurat nå får Bryne brutalt lite betalt.
Stemningen etter kamp sier det meste: tung, stille og preget av frustrasjon. Det er forståelig. Men samtidig er det nå det gjelder som mest.
For skal dette snus, må det gjøres sammen. Det holder ikke med gode perioder – det må leveres i 90 minutter. Det må ryddes i hodene, bygges selvtillit og graves fram den råskapen som trengs for å snu motgang til poeng.
Jubileumsfesten fikk ikke den slutten den fortjente. Nå handler alt om én ting: å samle troppene, snu skuta – og finne veien tilbake til vinnersporet før det glipper helt.
