Det begynner å ligne en tung vår på Jæren. Tre kamper, tre tap – og i Egersund kom det som føles som den mest frustrerende varianten av alle.
Bryne tok turen til «Okka by» med både revansjelyst og et litt redusert mannskap, men det som utspilte seg på kunstgresset på Husabø var langt på vei en reprise av det vi har sett så langt denne sesongen: mye innsats, glimt av kvalitet – og én avgjørende feil for mye.
Kampen åpnet jevnt, som et lokaloppgjør ofte gjør. Det smalt i dueller, ballen gikk mye i lufta, og begge lag kjente på alvoret. Bryne var på ingen måte statister, og særlig debutant fra start, Martin Åmot Lye, viste at han ikke hadde tenkt å la anledningen gå fra seg. Unggutten var frisk, utfordret, og ga gjestene energi fremover.
Men så – akkurat idet man begynte å ane konturene av noe – kom det som skulle avgjøre kampen.
Like før pause endte en corner i full forvirring inne i feltet. En mislykket klarering, litt klabb og babb, og til slutt et uheldig Bryne-hode som sendte ballen i eget nett. En situasjon som oppsummerer sesongstarten ganske brutalt: marginene er små, men de har ikke vært på Brynes side.
Dermed gikk lagene i garderoben med 1–0 til hjemmelaget – og en tung følelse for de rødkledde.
Etter hvilen jaktet Bryne utligningen, men det manglet flyt og presisjon. Spillet bar preg av stopp og start, dødballer og dueller, og de virkelig store sjansene uteble. De gangene Bryne nærmet seg, stod enten en EIK-forsvarer i veien – eller så manglet den siste skarpheten.
Egersund var på sin side farlige på kontringer og dødballer, og traff blant annet stolpen ved et par anledninger. Likevel levde kampen helt inn, uten at Bryne klarte å få det forløsende målet.
Og der ligger kanskje det mest frustrerende: Dette var ikke en kamp hvor Bryne ble spilt av banen. Tvert imot var det lenge jevnt. Men igjen er det de små øyeblikkene – de små feilene – som blir avgjørende.
Kaptein Jacob Haahr Steffensen satte ord på det etter kampen: Man vinner rett og slett ikke kamper når man gir bort slike mål. Så enkelt, og så brutalt.
Samtidig var det også lyspunkter. Prestasjonen var et steg i riktig retning sammenlignet med de to første kampene, og flere spillere viste tegn til at noe er i ferd med å løsne. Problemet er bare at poeng ikke deles ut for antydninger.
Tre kamper, null poeng, og en tabellplassering som ikke pynter på humøret.
Nå er det ingen vei utenom: Det må samles i bånn. Ikke litt – men skikkelig. Feilene må lukes bort, effektiviteten må opp, og laget må finne tilbake til det som gir poeng. For dette er fortsatt en sesong som kan reddes, men da må snuoperasjonen starte umiddelbart.
Neste mulighet kommer mot Odd. Da handler det ikke lenger bare om prestasjon – da handler det om resultat.
For før eller siden må den berg- og dalbanen begynne å peke oppover igjen.
