Vi har nå kommet til Mai måned. Tingene ser desverre ikke lysere ut.
Før jeg fortsetter og skrive på denne månedens utspill. Så vil jeg gjøre dere oppmerksom på at i denne spalten er det mine synspunkter og meninger som kommer frem, ikke supporterklubben eller medlemmenes.
Vi har nå spilt 5 kamper i årets Adeccoliga. Vi har vært under Rolf Teigens ledelse i 1 år og 5 mnd ca. Hvor er vi?
Akuratt nå er vi nest sist på tabellen med 3 poeng, ja Rolf – jeg leser tabellen. I fjor tror jeg vi skal prise oss lykkelige for at det var litt omrokkeringer i seriesystemet – det er det ikke i år.
Vi spiller bra fotball for tiden, mye bedre enn vi gjorde i hele fjor, så der har Rolf lykkes. Han sa i hele fjor at spillet skulle forbedres under hans regime. Han har også hardbakket snakket om stein for stein. Dette skal vi ta gradvis.
For meg virker det nesten som de gjør med kommandosoldater. Der bryter de soldaten helt ned til 0, for så å bygge han opp igjen til en stor og sterk soldat. Går det an å gjøre slik i fotball også?
Bryne startet fjoråret svakt, svakere en noen av oss hadde innbillet oss. For min del så gjør vi akuratt det samme i år. Jeg er helt klar på at Bryne ikke er noe topplag med ambisjoner om opprykk, det skal vi heller ikke være. Problemet mitt er at jeg mener ikke Bryne er noe bunnlag heller. Skal Bryne være ett lag som år etter år skal kjempe mot nedrykk fra 1. divisjon?
Nei, det skal de ikke være! Bryne er bedre enn som så. Det bør ikke være noen som helst problem og holde Bryne oppe, med klar margin ned til 2. divisjon.
Jeg er lei av å høre at tabeller ikke betyr noe, ting vil snu, vi har marginene mot oss, osv.. Dette må du gjøre noe med Rolf Teigen. Du er her, som trener for Bryne Fotballklubb, og du må levere. Alle trenere lever av resultater – poeng, ikke målsjanser.
Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg har litt is igjen i magen min, men den smeltes fort. Tålmodigheten min er igjen satt på prøve, noe må skje, og det må skje raskt.
Jeg vil se resultater, i form av poeng, ikke målsjanser.
Ett liv, èn klubb
